Barn med sosial angst og sjenanse<\/b> handler om en gruppe barn som vi vet er der, men som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage i skole og barnehage, der alle gjerne myldrer om hverandre..<\/i><\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
$\"\"$ <\/div>\n
<\/div>\n
Denne gruppen barn, er ikke de barna som pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg oppmerksomhet gjennom sin atferd, men derimot er det de barna som ofte blir oversett og \u201dglemt\u201d. De som gj\u00f8r lite av seg. Disse barna gj\u00f8r ikke noe aktivt ut av seg, og havner derfor ofte p\u00e5 sidelinjen. Boken til Gro Dahle \u2013 Snill fra 2002. Er en god litter\u00e6r beskrivelse av hvordan sosial angst kan komme til syne hos et barn; at barnet rett og slett forsvinner..<\/div>\n
<\/div>\n
$\"\"$ <\/div>\n
<\/div>\n
Begrepene sosial angst og sjenanse er i stor grad overlappende begreper, og det er vanskelig \u00e5 sette et skille der sjenanse slutter og sosial angst starter. Mye av det vi ser p\u00e5 som sjenanse, er s\u00e5 hemmende i hverdagen at det er en sosial angsttilstand. Begrepet sjenanse dekker i utgangspunktet en sunn f\u00f8lelsesmessig reaksjon, og er som oftest ikke noe \u00e5 problematisere. Men n\u00e5r sjenansen er til en plage i hverdagen, kan den kalles sosial angst.<\/div>\n
<\/div>\n
$\"\"$ <\/p>\n
<\/div>\n
Min hensikt med dette innlegget er ikke som et argument for at flere barn skal f\u00e5 terapi innenfor det psykiatriske behandlingstilbudet som finnes, men at samfunnet skal rette oppmerksomheten mot denne gruppen barn. Jeg vil ogs\u00e5 vise til hvordan man ser disse barna og hva man kan gj\u00f8re. Selv om dette innlegget i hovedsak handler om barn, vil trolig mange voksne ogs\u00e5 kjenne seg igjen..<\/div>\n
<\/div>\n
$\"\"$ <\/div>\n
<\/div>\n
Angst er knyttet til overlevelse, og frykt har alltid beskyttet mennesker mot fare. Men n\u00e5r denne normale hverdagslige fryktresponsen ikke blir sl\u00e5tt av, men er der konstant, beveger man seg over i en angsttilstand. De fleste har angst i en eller annen form, og det er mye man kan v\u00e6re redde for, men det er ikke dermed sagt at det gj\u00f8r hverdagen vanskelig. Fysiske reaksjoner p\u00e5 angst kan v\u00e6re hjertebank, r\u00f8dme, kvalme, svimmelhet og stamming. Barna blir ofte handlingslammete, ute av stand til \u00e5 si eller gj\u00f8re noe; de stivner og blir sittende ubevegelig og vente til situasjonen endrer seg. For de utenfor ser det ofte ut til at barnet er up\u00e5virket av situasjonen og ikke tar den innover seg. I virkeligheten om utl\u00f8ser dette sv\u00e6rt ubehagelig for barnet. De vanligste m\u00e5tene \u00e5 reagere p\u00e5, er \u00e5 unng\u00e5 det som utl\u00f8ser angsten. Barn reagerer ogs\u00e5 ofte med \u00e5 gjemme seg bak foreldre, eller andre trygge voksne, stivne helt, bli stumme eller svert aggressive og utagerende.<\/div>\n
<\/div>\n
$\"Sosial$ <\/div>\n
Grunnprinsipper<\/b> ved tiltak<\/b><\/h5>\n
<\/div>\n
Sosial angst og sjenanse kan man bli kvitt, men det kreves tid, innsats og ikke minst mot. Men man kan ikke forvente at barn skal klare \u00e5 g\u00e5 i gang med dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er heller ikke nok med verbale oppmuntringer og press, det er ofte med p\u00e5 \u00e5 forverre situasjonen og ubehaget barnet f\u00f8ler.<\/div>\n
<\/div>\n
Vise omsorg<\/b><\/h5>\n
Barn m\u00e5 oppleve at de blir verdsatt for den de er, og at n\u00e6re omsorgspersoner og andre de m\u00f8ter i sin hverdag er glade i dem, selv om de ikke innfrir alle krav de m\u00f8ter. Barn trenger en trygg base de kan bevege seg ut i fra, og s\u00f8te tilbake til n\u00e5r de trenger st\u00f8tte og trygghet. Barn skal ikke alltid beh\u00f8ve \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re seg fortjent til ros eller bel\u00f8nninger, noen ganger trenger de \u00e5 oppleve at de blir sett og likt alle m\u00e5ter, selv om de ikke har gjort noe konkret. Barn med sosial angst og sjenanse har ofte en innebygd frykt for andres meninger og antar at de vil v\u00e6re negative. Positiv feedback, og generelle positive tilbakemeldinger er derfor ekstra viktige. Jo mer positivt disse barna f\u00e5r, jo lettere kan de takle kritiske kommentarer eller sitt eget sosiale ubehag.<\/div>\n
Det \u00e5 bruke andre barn, til \u00e5 vise at barnet er \u00f8nsket i lek, kan v\u00e6re et nyttig virkemiddel. Det \u00e5 bli valgt av noen jevnaldrende, kanskje noen man ser opp til er noe av det beste som kan skje med et barn.<\/div>\n
<\/div>\n
\u00c5 dele<\/b><\/h5>\n
Barn med sterk sjenanse og sosial angst klarer ofte ikke ta i mot beskjeder og informasjon. Dette fordi angsten forhindrer et \u00e5pent blikk om omgivelsene. De kan trenge st\u00f8tte til \u00e5 fokusere p\u00e5 omgivelsene og de beskjedene som blir gitt. Det \u00e5 rette oppmerksomheten p\u00e5 andre barns lek kan ogs\u00e5 bidra til at de ser p\u00e5 andre barn som rollemodeller. De mest sjenerte barna t\u00f8rr ikke alltid rette oppmerksomheten mot andre barn, og trenger da ofte hjelp til dette. Observasjonsl\u00e6ring er veldig positivt, spesielt tidlig i prosessene.<\/div>\n
For \u00e5 rette et positivt s\u00f8kelys mot det sjenerte barnet kan man la dette barnet dele ut goder som de andre barna ogs\u00e5 \u00f8nsker seg, da f\u00e5r dette barnet en positiv feedback p\u00e5 det den deler ut, og den jobben den gj\u00f8r. Men v\u00e6r bevisst p\u00e5 at ikke alle barn t\u00f8rr \u00e5 opps\u00f8ke andrebarn for \u00e5 tilby de andre barna godene. Forbered ogs\u00e5 barnet p\u00e5 at ikke n\u00f8dvendigvis vil ha godene, og at det er helt greit \u00e5 si nei takk, og at dette ikke har noe med barnet \u00e5 gj\u00f8re, men goden..<\/div>\n
<\/div>\n
\u00c5 v\u00e6re synlig<\/b><\/h5>\n
Barn som er sv\u00e6rt sjenerte vil ikke st\u00e5 i sentrum for noe. Men for \u00e5 hjelpe barn til \u00e5 redusere sin sjenanse er det viktig at man utsetter dem for dette for \u00e5 kunne redusere sjenansen. Anerkjenn barnet p\u00e5 at det er ubehagelig \u00e5 vise seg frem. Og at det er greit \u00e5 grue seg og v\u00e6re redd, men at man m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det allikevel. Finn m\u00e5ter \u00e5 motivere banet p\u00e5. Gi gjerne en liten bel\u00f8nning dersom barnet klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re noe. Det er viktig \u00e5 sette av tid i etterkant \u00e5 snakke om opplevelsene. Ros barnet slik at f\u00f8lelsen av mestring forsterkes.<\/div>\n
<\/div>\n
F\u00f8lelser<\/b><\/h5>\n
Barn med sterk sjenanse trenger hjelp til \u00e5 selvhevde seg selv. De sier ofte ikke i fra n\u00e5r noen snakker stygt til dem, eller gj\u00f8r ting de ikke liker. Noen barn sier i fra, men det er da p\u00e5 m\u00e5ter som andre barn ikke reagerer p\u00e5. De h\u00f8rer da heller ikke etter. Mange av disse barna kan kun bli sinte og fortvilte p\u00e5 sine foreldre og s\u00f8sken, de opplever \u00e5 ikke klare \u00e5 utagere utenfor de trygge rammene som er i hjemmet.<\/div>\n
Barn trenger et begrepsapparat for \u00e5 kunne gi uttrykk for sine f\u00f8lelser, og kunne si hva som plager dem. De m\u00e5 kunne kjenne til ord som lykkelig, glad, sint, redd og lignende. Dette trenger de ofte hjelp til fra oss voksne. Ofte sier barnet bare nei, eller unnlater \u00e5 svare. Da er det viktig at vi hjelper dem med \u00e5 si, \u201djeg tror ikke hun har lyst akkurat n\u00e5, kanskje senere\u201d. \u201dHan syns ikke det er noe hyggelig n\u00e5r du kaster sand p\u00e5 han, han bli lei seg\u201d.. dette hjelper barn med \u00e5 synliggj\u00f8re f\u00f8lelsene sine ovenfor andre. Uten \u00e5 bli sett p\u00e5 med negative \u00f8yne.<\/div>\n
<\/div>\n
Er det noe foreldre kan gj\u00f8re for \u00e5 forebygge?<\/b><\/h5>\n
Det beste foreldre kan gj\u00f8re er \u00e5 gi barnet den kj\u00e6rlighet og oppmerksomhet det trenger. I situasjoner der barnet f\u00f8ler seg usikker, er det viktig at foreldrene er st\u00f8ttende og viser forst\u00e5else for en eventuell sjenanse. Noen barn er mer sjenert og usikre i nye situasjoner enn andre. Det er viktig at foreldrene ikke blir frustrerte og irriterte p\u00e5 barnet. Det nytter ikke be barnet «ta seg sammen», det gj\u00f8r bare det hele enda vanskeligere. Barn trenger \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 mestre ulike sosiale situasjoner. Foreldre som har barn som viser stor usikkerhet i m\u00f8te med nye mennesker eller hendelser, kan trene barnet sitt til \u00e5 h\u00e5ndtere slike situasjoner. Oppmuntring og ros vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke barnet. Kritikk vil forsterke usikkerheten.<\/div>\n
<\/div>\n
$\"\"$ <\/div>\n
<\/div>\n
Det er i dag helt un\u00f8dvendig \u00e5 lide seg gjennom livet med sosial fobi. Sosial fobi kan overvinnes med riktig behandling. Det er mange konkrete \u00f8velser, men det viktigste er \u00e5 anerkjenne barnet, og v\u00e6re en voksen som er trygg og tilstede. Man m\u00e5 kjenne barnet godt, og ikke presse dem lenger enn det du vet 100 % sikkert at barnet er i stand til \u00e5 takle..<\/i><\/div>\n
$\"\"$ <\/div>\n
<\/div>\n
Det er ikke sikkert at dette innlegget gjorde deg noe klokere. Men det har i alle fall satt temaet litt ekstra i s\u00f8kelyset, noe som kan gj\u00f8re at man oppdager sosial angst og sjenanse s\u00e5 tidlig i barndommen at det relativt kjapt kan gj\u00f8res noe med slik at disse barna slipper \u00e5 leve med disse f\u00f8lelsene lenger enn n\u00f8dvendig..<\/i><\/div>\n
$\"\"$ <\/p>\n
<\/div>\n
<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Barn med sosial angst og sjenanse handler om en gruppe barn som vi vet er der, men som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage i skole og barnehage, der alle gjerne myldrer om hverandre.. Denne gruppen barn, er ikke de barna som pr\u00f8ver \u00e5 skaffe seg oppmerksomhet gjennom sin atferd, men derimot er det de barna…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","enabled":false},"version":2}},"categories":[6,7,20],"tags":[],"class_list":["post-567","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-helse","category-barn-og-utvikling","category-gjesteskribenter"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p63S3p-99","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/567"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=567"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/567\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":20989,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/567\/revisions\/20989"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=567"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=567"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=567"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}