![\"mobbing](\"https:\/\/images.kaplanco.com\/images\/content\/home\/addressing-bullying-in-schools2014.jpg\")
<\/p>\n
Jeg vet selv hvor ille det er \u00e5 vokse opp med mobbing. Jeg har blitt mobbet fra 1 klasse p\u00e5 barneskolen til jeg gikk ut av videreg\u00e5ende. Jeg har blitt mobbet direkte, det har blitt satt ut rykter og jeg har opplevd vold p\u00e5 kroppen, noe som resulterte i et hovent kne den ene gangen og bristede ribb-ben en annen gang. Jeg ble gjort narr av, og ignorert.<\/p>\n
Men det er rart med det, alle de dumme tingene folk sier til deg eller det vonde de gj\u00f8r med deg s\u00e5 er det \u00e5 bli ignorert og gjort til luft som er det v\u00e6rste. Jeg husker at enkelte dro hjem \u00e5 skiftet kl\u00e6r om de hadde noe som lignet p\u00e5 det jeg hadde p\u00e5 meg n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 ungdomsskolen. Jeg ble ignorert, brillene mine ble knust og soveposer fylt med alt mulig p\u00e5 skoleturer. Men jeg bet det i meg, og lot det passere. Noe som endte med en snever vennegjeng, og som f\u00f8rte til at jeg ble sittende med lekser og ekstra oppgaver store deler av fritiden.\u00a0Jeg var mange \u00e5r i Ten Sing og i sangen kunne jeg dr\u00f8mme meg vekk, og de jeg var i kor sammen med d\u00f8mte meg ikke. Det var mitt fristed \u00a0fra hverdagen, og jeg var god p\u00e5 det og jeg fikk skryt for jobben jeg gjorde, men man blir jo for gammel til det etterhvert ogs\u00e5 \ud83d\ude09<\/p>\n
![\"mobbing](\"http:\/\/www.thestonefoundation.com\/wp-content\/uploads\/2013\/08\/Stop_Bullying_I_Survived_Counseling_Back_to_School.jpg\")
<\/p>\n
Til dags dato har jeg kontakt med kanskje 5 stykker fra skole\u00e5rene, resten har falt fra eller jeg har valgt \u00e5 distansere meg. N\u00e5r jeg begynte som l\u00e6rling valgte vi \u00e5 flytte p\u00e5 oss ut av kommunen vi bodde, og \u00e5 ikke se oss tilbake. Det var ingenting som holdt oss igjen der vi bodde, og da var det bedre \u00e5 starte et nytt liv et nytt sted, selv om ikke det ble s\u00e5 enkelt som jeg forestilte meg heller.<\/p>\n
Les ogs:\u00a0<\/strong>Kj\u00e6re deg!<\/a><\/p>\n Fra 1 – 4 klasse gikk jeg p\u00e5 en skole i et annet sted i landet. Der opplevde jeg at folk stjal tingene mine, de knuste brillene mine ved \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 dem, kastet kl\u00e6rne og skoene i s\u00f8ppelet, holdt meg uten for, rev i stykker kl\u00e6rne og sluttet \u00e5 snakke med meg. Enkelte snakker fortsatt ikke med meg, uten at jeg noen gang har f\u00e5tt vite grunnen til det. Det hele ble s\u00e5 ille at jeg ikke orket \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen, jeg gikk p\u00e5 skolen med m\u00f8rke briller fordi jeg gr\u00e5t meg i s\u00f8vn. Det hele endte med at jeg som ble mobbet, m\u00e5tte flytte.<\/p>\n Det hjalp lite, da vi flyttet fra landet til en by hvor merkekl\u00e6r og status var greia. Jeg kan jo bare si det s\u00e5nn at merkekl\u00e6r aldri har v\u00e6rt min greie, jeg g\u00e5r i det jeg liker og f\u00f8ler meg vel i. Noe som f\u00f8rte til ekskludering, mobbing og enkelte tilfeller av vold, noe som varte fra 4 klasse til videreg\u00e5ende. Der gikk mobbingen over i rykter og stygge blikk. \u00a0Hvorfor kan de ikke godta folk for den de er?<\/p>\n Jeg fikk stadig h\u00f8re p\u00e5 barneskolen, om det var gutter som mobbet, at det var s\u00e5nn de viste jentene at de likte dem. Vel, de ter en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 vise det p\u00e5, og de b\u00f8r virkelig l\u00e6re en ting eller tre hjemme. Og hvis foreldrene forteller det til barna sine at de bare viser interesse p\u00e5 den m\u00e5ten, vel da kan m\u00f8rketallene for mobbing v\u00e6re enorme.<\/p>\n P\u00e5 den f\u00f8rste skolen min gjorde ikke ledelsen noe som helst og de nektet for at det i det hele tatt skjedde noe som kunne minne om mobbing. s\u00e5 eneste utvei var \u00e5 flytte. Og jeg er redd for at det fortsatt er slik, at skolene nekter for at det skjer hos dem.<\/p>\n \n Ogs\u00e5 da, n\u00e5r man har g\u00e5tt i X antall \u00e5r og blitt fortalt hvor teit og stygg man er, hvor udugelig man er og blir ignorert det meste av tiden, s\u00e5 skal man stable seg p\u00e5 bena igjen. Men g\u00e5r det an? Kommer man noen gang over det? \u00a0For meg skjedde denne endringen i 2003 n\u00e5r jeg m\u00f8tte det som i dag er min mann. Han l\u00f8ftet meg opp, fortalte meg hva han f\u00f8lte for meg og pr\u00f8vde (og pr\u00f8ver den dag i dag) til \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 se hvor fin og flott jeg egentlig er.<\/p>\n Jeg endte med sosialangst, og en redsel for det ukjente. Jeg ble livredd for \u00e5 ta telefonen n\u00e5r jeg ikke kjenner nummeret, jeg \u00e5pner ikke d\u00f8ren om jeg ikke kjenner de som st\u00e5r p\u00e5 utsiden eller at det er postbudet. Jeg liker best at intervjuer o.l foreg\u00e5r p\u00e5 mail, og jeg slipper ytterst f\u00e5 innp\u00e5 meg. De som er s\u00e5 heldige, vel de burde f\u00f8le seg be\u00e6ret \ud83d\ude42 Jeg klarer ikke \u00e5 lese b\u00f8ker f.eks foran andre voksen personer i tilfelle de mener jeg leser p\u00e5 en feil eller en dum m\u00e5te. Men det siste \u00e5ret, etter at jeg begynte \u00e5 jobbe litt har jeg blitt mye bedre og med mye st\u00f8tte fra min kj\u00e6re mann, kan jeg ta telefonen og jeg kan \u00e5pne d\u00f8ren selv om det st\u00e5r ukjente der, bare jeg vet han er i n\u00e6rheten.<\/p>\n Og med mitt nye tankem\u00f8nster s\u00e5 h\u00e5per jeg \u00e5 kunne riste av meg det siste, selv om jeg alltid vil ha arr, s\u00e5 er ikke s\u00e5rene lenger bl\u00f8dende.<\/p>\n
![\"mobbing\"](\"http:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-content\/uploads\/2014\/10\/10724228_656892327741830_1837936988_n1.jpg\")
<\/a><\/p>\n