![\"\"](\"http:\/\/www.frujacobsen.no\/wp-content\/uploads\/2017\/02\/bullying-959429_960_720.jpg\")
<\/a><\/p>\nN\u00e5r jeg begynte p\u00e5 skolen ble brillene mine hoppet p\u00e5, sekken stadig gjemt og ei ny i klassen klarte \u00e5 snu alle barndomsvennene mine mot meg. Dette resulterte i en heftig sl\u00e5sskamp der hun rev i stykker kl\u00e6rne mine.<\/p>\n
Det ble til slutt s\u00e5 ille at jeg nektet \u00e5 dra p\u00e5 skolen, jeg gr\u00e5t og ba om \u00e5 f\u00e5 bli med hjem n\u00e5r mamma skulle levere noe p\u00e5 skolen. Og det hele endte med at jeg flyttet til et nytt sted med en ny skole. Med et stort h\u00e5p om at ting ble bedre. Men jeg kan love dere at \u00e5 bytte skole n\u00e5r man er 11 \u00e5r, fra bygd til by er ikke lett. Jeg slet med \u00e5 finne min plass, og mobbingen fortsatte i full styrke. Ogs\u00e5 fysisk. Jeg ble sparket flere ganger. Og de stygge ordene haglet om hvor stygg jeg var.<\/p>\n
Men s\u00e5 feil kunne man ta. Det fortsatte med utestenging, drittslenging og s\u00e5rende kommentarer. Og n\u00e5r man har en problemhud ble fort det nye kallenavnet: pizzatryne og pizzatrine!<\/p>\n Det ble s\u00e5 ille at jeg gikk med store skjerf for \u00e5 slippe \u00e5 se meg selv i speilet. Jeg dekket meg til s\u00e5 godt jeg kunne, og skjelte ut min mor for at hun hadde laget meg s\u00e5 stygg. For jeg trodde p\u00e5 hvert ord de sa, og jeg f\u00f8lte meg stygg og uverdig. Jeg fordypet meg i lekser og var over middels pliktoppfyllende n\u00e5r det kom til innleveringer og skolearbeid. Noe som resulterte i at jeg ble valgt ut av l\u00e6reren v\u00e5r til \u00e5 v\u00e6re «stedfortreder» om hun m\u00e5tte ut. Vel, det var lite popul\u00e6rt, og mobbingen ble ikke akkurat bedre. Og jeg fikk ogs\u00e5 stempel som l\u00e6rerens favoritt, englebarn og flink pike.<\/p>\n Jeg inns\u00e5 kjapt at ungdomsskolen kom til \u00e5 bli tre t\u00f8ffe \u00e5r til. Og jo st\u00f8rre man blir jo mer teknologi bruker man. Og jeg er veldig glad for at vi kun hadde mobiler som sendte tekstmeldinger og ringte p\u00e5 den tiden.<\/p>\n Jeg fikk smser der de jeg trodde var mine n\u00e6rmeste venner sendte meg melding og sa de ikke ville v\u00e6re venn med meg mer. Jeg fikk meldinger om hvor dum og stygg jeg var, og anonyme oppringinger med bare lyd, latter og h\u00e5ning. Jeg ble ikke invitert med p\u00e5 ting og ble aldri en av de popul\u00e6re. Og f\u00f8lte alltid at jeg trengte meg p\u00e5. At jeg var femte hjulet p\u00e5 vognen. Selv n\u00e5r jeg var rundt de som var mine venner, s\u00e5 f\u00f8lte jeg at jeg ikke helt h\u00f8rte til.<\/p>\n S\u00e5 n\u00e5r jeg endelig var ferdig med ungsomsskolen, s\u00e5 tenkte jeg at videreg\u00e5ende ble S\u00c5 mye bedre. At her var vi del s\u00e5pass voksne at vi sluttet med mobbing, h\u00e5ning og \u00e5 v\u00e6re stygge mot hverandre? Men nei!<\/p>\n<\/a>En av tingene som gikk igjen var at jeg var like stygg som dodraugen. N\u00e5r jeg m\u00f8tte enkelte medelever p\u00e5 fritiden hostet de ordet n\u00e5r de gikk forbi. P\u00e5 skolen gjemte jeg meg i gangene, satte meg et sted alene eller gikk sammen med en l\u00e6rer i friminuttene. Jeg h\u00e5pte lenge at ting skulle bli bedre p\u00e5 ungdomsskolen, at det var en ny start.<\/p>\n<\/a><\/p>\n