For et halvt års tid siden sluttet min 5 år gamle ipad å virke. Den ville ikke lade og power knappen var gåen. Jeg tenkte en stund at det var litt kjipt, men jeg hadde akkurat kjøpt nytt nettbrett til mannen i julegave. Så da fikk den holde. De to største fikk låne ipad på skolen.
Men så googlet jeg litt rundt, og etter å ha fulgt med på barnas oppførsel over en stund så jeg en lei trend. Barna kommuniserte dårlig og tålmodigheten var vekk. De kranglet om hvem som skulle være på, hvor lenge de var på og ikke minst det evige jaget om å laste ned nye spill. Så en dag bare fjernet jeg den. Når de spurte om de kunne ha med ipad på trampolinen, da var begeret nådd.
Er nettbrett forbud verdt maset?
Jeg skal være helt ærlig å si at de første 2-3 ukene var jeg klar for å kapitulere og gi den tilbake. For de gikk konstant PÅ meg. De satt fysisk oppå meg fordi de ikke visste hva de skulle finne på uten denne teknologien. Men etter en måneds tid begynte de mer å mer å bruke fantasien. De tegnet mer, lekte mer rollelek og ikke minst begynte de å få en gryende interesse for playmobil. Og etter alle de pengelappene far i huset har brukt på det til eldste, så var det på tide. Og nå er det tingen som står på ønskelistene. Og de har fått venner hektet på det samme, og de koser seg med leken SAMMEN!
De har igjen funnet gleden i å sitte å perle mens de hører på musikk, og ikke minst å være mer ute i frisk luft. Hun på 5 år kunne navigere ipaden når hun var 1,5 år. Det var skremmende. Han på 2,5 år har null peil og er på nettbrett kanskje en gang i året. 
I skolen bruker de en del ipad, så jeg synes det er viktig å roe ned bruken hjemme. Og det er så deilig å se at det har gode effekter. Hva de gjør hos venner kan jeg ikke styre. Jeg vet at hos noen er det mye spilling hos andre er det lite. Så de får absolutt dekket skjermbehovet sitt selv om vi har satt en stopper for det hjemme.
Vi har også skrudd av trådløst Internett her hjemme, så de kan ikke koble mobiltelefonene sine til for å surfe med den heller. Nå er det riktig nok bare han eldste som har mobiltelefon enda, men nest eldste er rett rundt hjørnet også. Men de har restriksjoner enda.
Våre FEM hovedregler for mobilbruk:
1. Telefonen skal ligge på kjøkkenet
2. Telefonen er ikke en leke
3. Telefonen skal kun være med om det er noe spesielt. Det skal ikke være sånn at de blir sittende på mobilen i stede for å leke hos venner.
4. Mobilen skal ikke være med i seng.
5. Mobilen skal ikke være ved matbordet.
Jeg er ofte den kjipe mammaen fordi mobilen ikke får være med på skolen om man ikke MÅ ha den med. Og fordi fortnite(?) og online spilling på PlayStation ikke skjer. Men det får jeg heller ta på min kappe. Og sosiale medier? Vel, det er en grunn til at det er 13 års grense på sånt!
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid har tenkt så mye på dette med bruk av nettbrett alltid. Som jeg nevnte tidligere navigerte 5 åringen lett ipaden ved 1,5 års alder. Den var så grei å bruke når jeg skulle lage middag, eller etter en natt med dårlig søvn. Han på 2,5 år som ikke har lært seg dette med ipad fra starten, spør heller ikke etter det. Og leker så bra alene om morgenen, eller han vil gå ut sånn ca alt for tidlig på morgenen.
En sannhet med modifikasjoner, at barn bruker mye nettbrett.
At generasjonene har blitt mer stillesittende og tilfeller av overvektige barn øker er ikke til å stikke under en stol. Men siden jeg selv er mamma til høysensitive barn føler jeg for å komme med en liten oppklaring. For ja, mange bruke nettbrett og mobil unødvendig mye. Men i noen tilfeller MÅ man velge mellom to «onder» enten skjermtid for å kunne trekke seg tilbake og roe ned etter dagens inntrykk, eller å ende med at man kjefter unødvendig mye og barna får en helt unødvendig knekk i mestringsfølelsen for dagen.
Så selv om man ikke kan SE på barnet at de trenger hjelp til å beskytte seg selv, så kan det hende at den timen med nettbrettet er helt avgjørende for hvordan resten av dagen blir. Jeg har selv vært i den situasjonen. Og er det delvis enda, men nå er det heller serier på tv som er det som roer ned. Og de klarer i større grad å kjenne selv når de trenger en pause.
Og til deg som slenger med leppa når en 5 åring fortsatt sitter i vogn, foreldrene finner frem mobilen mens de kler på i barnehagegarderoben eller 5 åringen fortsatt har smokken. Det er en grunn til det. Det er ikke foreldrene som skjemmer bort eller ikke gidder ta kampen. Det er mange usynlige grunner, og du som utenforstående aner ikke. Så dropp stygge blikk og kvasse kommentarer. For vi foreldre gjør så godt vi kan alle man, og vil det beste for barna våre.
Jeg vil det til livs. Frisk luft i lungene, er godt for meg og ungene.
Det jeg vil til livs er det å sitte å spille bare for å spille fordi de ikke gidder å gå ut. Eller at de heller spiller online spill enn å være ute i ballbingen eller naturen for å utforske og bli kjent. For det er ikke ukjent problemstilling at MYE mobbing i dag foregår gjennom nettopp online gaming, sosiale medier og smser! Så følg med på kidsa dine, og få de til å bruke kroppen sin litt ekstra. Så har de tjent inn tid på nettbrett, pc eller spillmaskiner. Vi må ikke blir helt isolerte fra tidlig alder. Den tiden kommer fort nok, når tenåringen ikke lenger er like enkel å hive ut døren i regntøy for å hoppe i dammer. Eller ut i snøen for å bygge huler.
Helt enig – vi har snakket om det en del mannen og jeg, og har egentlig kommet frem til at vi var heldige som ikke vokste opp med nettbrett/smarttelefoner og sosiale medier. Min niese har faatt seg egen telefon og de har regler som deg; mobilen ligger i en kurv om natta nede og den skal ikke fram under maaltider. <3