Jeg har alltid hatt en tanke om hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og den store drømmen når jeg var liten var å bli sykepleier. Dette var nok mest fordi at det var det de rundt meg mente jeg passet til og fordi jeg var så mye inn og ut av sykehus som liten. Jeg har brukket armen, fått metallsplint på øyet, operert vekk mandler og satt inn dren, fjernet en mystisk flekk på øyet og fått strålebehandling på øyet på samme måte som kreftpasientene får. Så som du sikkert skjønner har jeg vært på sykehuset en god del, og jeg syntes den gang at det så spennende ut.
Når jeg ble litt eldre var det ikke helt det jeg ville bli, men gjerne barnepleier. Kjempet meg gjennom omsorgsfag på videregående med et mål for øyet og det var å bli barnepleier, men nei, når jeg begynte på Omsorgsfag sluttet de å bruke barnepleiere som hadde tatt utdannelsen den veien. Så hva gjør man da? Jo man går ferdig og består med glans, også begynner man på the next best thing: Barne- og ungdomsarbeider.
Jeg forstod fort når jeg kom ut i læretid at barnehage var absolutt ikke tingen for meg, jeg jobbet hardt med meg selv for å klare meg gjennom det året i bhg, på barneskole var jeg i mitt ess når jeg fikk jobbe med de krevende elevene som slo og kastet ting etter meg. Det var DA jeg trivdes aller best, SFO og assistent mellom pultene var heller ikke meg.
Men i alle disse årene har jeg sett for meg megselv i høye heler, blyantskjørt og blazer, med en hvit skjorte. Hvor jeg jobber vet jeg ikke, men den uniformen har alltid lokket meg. Men hvor jobber de som går slik? Hvilken utdannelse må man ha? Er det noe for meg, eller er det bare kleskoden som interesserer meg?
Siden før jeg ble gravid har jeg alltid visst at jeg ville være hjemmemamma mens ungene er små. Og til de er oppe i ca 5.klasse, da klarer de å være noen timer for seg selv, men jeg kommer nok ikke til å jobbe 100% selv om man aldri skal si aldri, dukker drømme jobben opp så kan det jo hende. Men hva er det? Hva liker jeg?
Jeg har nå rukket å bli 27 år, jeg har fagbrev i barne-og ungdomsarbeiderfaget, og jeg er hjemmemamma til tre barn i alderen 5 år – 9 mnd. Og i denne perioden har jeg tenkt og jeg leser på nett så og si hver dag for å finne ut hva jeg vil bli når jeg blir «stor». For det eneste jeg vet er at jeg kommer til å ha null brukt for utdannelsen min. Jeg vil ikke tilbake til skole/SFO.
Så hva vil jeg bli?
Jeg elsker å skrive og ta bilder, så journalist kunne kanskje være noe, men skriver jeg bra nok? Ordlegger jeg meg godt nok? Fotograf kanskje? Tar jeg gode nok bilder? Kanskje skulle jeg satset på sykepleier allikevel?
Når Kristine var 9 mnd var vi innlagt på sykehuset pga en kelner som veltet suppe over hånden hennes og huden kokte helt av på den lille hånden, når jeg ser restauranten hører jeg og ser for meg det lille ansiktet og smerten som fulgte med. Og mens vi var innlagt skyllet det over meg at barnepleier kunne godt vært noe for meg, men jeg vet det er svært få stillinger innen dette her vi bor og at de som har utdannelsen ikke får brukt den. Så da er spørsmålet mitt om det er noen vits å ta en utdannelse til noe man ikke får brukt?
Jeg har nå vært hjemmemamma i 5 år, og jeg går stadig å lurer på om jeg skal ta litt utdannelse mens jeg er hjemme, men jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil bli, for å være helt ærlig vet jeg ikke hva jeg vil… Skulle ønske jeg bare en dag våkner og innså at DETTE er det jeg vil bli.
Akkurat nå har jeg drømme jobben, jeg er hjemme med ungene og det krever virkelig sin kvinne til tider, selv om det absolutt er mest kos. I tillegg har jeg fått en liten jobb i Familieprat (den portalen jeg blogger på) der jeg hjelper til med å få nye bloggere i gang. Og jeg kan med hånden på hjertet si at det er for meg en drømmekombinasjon. Jeg gjør begge de tingene jeg liker aller best.
Og jo mer jeg engasjerer meg i Familieprat, jo mer føler jeg at bitene faller på plass, og jeg trives virkelig med ansvaret jeg har vært så heldig å bli tiltrodd av Erica. Jeg synes det er så gøy å hjelpe til og å få andre til å trives på samme sted som jeg selv trives veldig godt 🙂
Så jeg er nå blitt litt klokere på hva jeg vil bli, jeg vil jobbe med sosialemedier (helst da familieprat om det er brukt for meg), eller jeg vil sette meg på skolebenken når ungene blir eldre og bli barsel- og barnepleier. Jeg vet det er to ting som står vidt fra hverandre, men det er altså dette det er kommet til.
Så da er det bare å nyte tiden som småbarnsmamma så lenge som den varer, og se om det kan bli noe mer ut av Familieprat jobben eller om jeg skal hive meg på utdannelsen. Kanskje begge deler, siden Barne og Barselpleier her i distriktet stortsett er deltid 🙂
Hva er du utdannet? Hva er din drømme jobb? Hva jobber du med nå?
Så god post!
Du har mange spennende veier framfor deg, og jeg tror du vil lykkes med det du gjør/vil.
Jeg er utdannet hudpleier og kostholdsveileder jeg, og er hjemmemamma/selvstendig næringsdrivende. Drømmejobben min varierer stort – jeg har lyst å drive helsekostbutikk igjen, bli journalist eller drive besøksgård/inn på tunet. Akk og ve så mange valg. Men foreløpig stortives jeg med å være hjemmemamma og tilstede for barna mine.
Ja, akkurat nå har jeg verdens beste jobb med å være hjemme med barna. Det er den mest givende jobben jeg noen gang kunne hatt 🙂
Jeg er grunnutdanning førskolelærer, med en haug etterutdannelse, blant annet foreldreveiledning og master i spesial pedagogikk. Jeg jobber på en videregående skole i Fredriksatd og synes jobben er hyggelig, men jeg har begynt å grue for kjøreveien og synes jeg bruker mye tid på å pendle. Så jeg tenker stadig på at en forandring av et eller annet slag hadde vært greit, så vi får se hva tiden bringer. Jeg trives jo med menneskene og faget , barne -og ungdomsfag, men som sagt… Jeg tenker støtt og stadig på veien og tiden .
God mandag til deg og dine
og selvfølgelig kan du bli hva du vil 🙂 Jeg heier på deg 🙂 Der det er vilje er det vei. Og det er viktig å finne en jobb man trives med, da det er strevsomt nok med jobb og hjem, og da er det dumt å arbeide med feil tinh
Ikke undervurder det du gjør nå! Å gå hjemme trenger ikke være «bare» på arbeidsmarkedet, jeg håper iallfall at det vil bli sett på som relevant. Det handler kanskje litt om hvordan du presenterer det? Det samme gjelder med bloggingen og det du gjør for FamiliePrat (og andre?), du lærer mye samtidig som du er hjemmeværende.
Barnepleierstilling.. spørs om ikke det også er på vei ut..
Jeg synes ikke ansatte arbeidstakere har større «rett» på å være sliten enn deg som er hjemmearbeidende, begge deler kan være slitsomt på sin måte. Vi henter energi på ulike måter og tappes av ulike kildler. Så gjelder det bare å finne ut hva som gjør hva.
Heldigvis er det aldri for sent å ta utdannelse!