Barn Barn og utvikling

Fra hjemmebarn til barnehagen

I går hadde vi hatt første dag i barnehagen for vår fine fire åring. Hun har gledet seg siden jul, så det var veldig klar for å gå fra hjemmebarn til barnehagen.Når hun la seg i går ville hun helst ikke, men hun hadde endret mening når vi stod opp.

Og hva er det egentlig med det der at når man ikke MÅ opp, da våkner ungene før fuglene fiser. Men når man skal tidlig ut av huset DA skal ungene sove lenge. HVER dag de siste 2 ukene har minsten våknet før kl 7. I dag måtte jeg dra han ut av sengen kl 7.45.

Dagen ble like vellykket som vi håpet og hun er super klar for en ny dag i morgen.

En av argumentene jeg stadig får høre er at ungene blir for mammadalte, ikke lærer det de skal og ligger bak språklig sett, og ikke minst det at det ikke blir sosiale. Vel, nå har jeg hatt TRE sende barnehage startere og ALLE har jeg bare fått supre tilbakemeldinger på.

De er sosiale, trygge på seg selv og andre, og de kan masse masse. Og ingen av de ligger noe lenger bak enn andre barn på samme alder. Storesøster ligger fortsatt langt foran og skal opp i 2. klasse.

Så til dere der ute som mener at vi som foreldre ikke kan passe på ungene selv?! Hva gjorde man før i tiden? Må man være pedagog for å passe på egne barn? Kan man ikke bare bruke morskjærlighet og sunt folkevett?

Alle mine har begynt sent i barnehagen, og ALLE tre av de som har begynt der har blandet seg inn og kost seg fra dag 1. Ikke vært utenfor, ikke vært bak de andre i utvikling, og ikke hatt språkvansker. De får skryt fordi de er så gode, trygge, gode refleksjoner og det er ingen som kan se at de ikke har gått i barnehage før. Så til skeptikerene der ute, vi kan helt klart gjøre det selv! Og de blir helt supre selv om de ikke begynte i bhg ved 1 års alder.

Hilsen stolt mamma som har fått supre skussmål fra de ansatte.

Hvordan var deres overgang fra hjemmebarn til barnehagen?

 

 

Fru Jacobsen

30 år, gift og mamma til fire barn. Er utdannet barne-og ungdomsarbeider, men vært hjemmemamma siden jeg var halvveis på vei med storebror. Og grunnet en yrkesskade i nakke og rygg så er det et valg som har passet oss.

Jeg skriver om det som interesserer meg, og som flyr rundt i toppen akkurat nå :)

Du vil kanskje også like...

6 kommentarer

  1. Jeg syns at alle må gjøre det som passer en selv best 🙂 For oss var det riktig med tidlig barnehagestart.. eller «vanlig». Altså 1 år. Og da gledet jeg meg til å begynne i jobb igjen. Pappaen tok pappaperm da han begynte i barnehagen (og DET var det mange rare meninger om, haha!) for å kunne gi han korte dager i starten. Så han hadde ikke full dag før pappapermen var over. Da fikk han en gradvis tilvenning, og har aldri vært redd eller utrygg i barnehagen (selvfølgelig kombinert med kjempeflotte ansatte).

    1. Jeg synes også det 🙂 Hver familie er forskjellig og har ulike behov. Men når man blir møtt med kommentarer om at ungene blir hengende etter, ikke blir sosialisert nok eller med spørsmål om de da lærer å leke så er det godt å få det bekreftet flere ganger at det blir bra folk av de som er hjemme også ❤️ Noen vil ha ungene tidlig i barnehagen, noen må ha det, noen vil ha deltid og andre fulltid. Og jeg synes at det må man bestemme fullt og helt etter hva som passer sin familie best, men uten å se ned på de som gjør annerledes enn deg selv ??

  2. Jeg har blitt møtt med rare blikk og fått følelsen av at jeg har skadet ungene mine for livet fordi de ble sendt i barnehage for tidlig (1 år). Så jeg tipper at her kan begge leire godt utvise større forståelse og raushet med hverandre. Alle gjør så godt de kan. 🙂

    Gratulerer med flott barnehagestart!

    1. Helt enig med deg ❤️ INGEN foreldre (bortsett fra noen ekstremt få) vil barna sine vondt. Og man gjør det man føler er best for seg og sine ❤️ Det burde begge parter utvise respekt for ❤️ Jeg får stadig beskjed om at jeg er egoist, og at jeg ikke gjør det som er best for ungen?

  3. Jeg er av den meningen av at hver familie må selv finne ut hva som passer best. Her har våre fire begynt fra 10 mnd og til 1,5 år. Avhengig av tiden på året de er født. For oss har det vært en selvfølge å sende de i brh fra 1 årsalderen. For egen del har det vært supert, da jeg har merket på aktivitetsnivået deres at jeg ikke orker å løpe/leke like mye som de ønsker. For mange er det kanskje også et økonomisk spørsmål, ikke alle som har «råd» til å gå hjemme med barn i flere år, kun på kontantstøtte.
    Jeg gleder meg veldig til M (1,5år) begynner i brh straks – og jeg tror han er veldig klar for det selv og!

    1. Kaspian koser seg når han er med i barnehagen, men for oss så liker vi best å ha de hjemme. Men det er oss. Jeg ser absolutt den at noen foretrekker bhg, og jeg ser ikke ned på noen av den grunn. Men jeg er utrolig lei av å høre at jeg er ego, og at det ikke er for barnets beste! Det er det vi som foreldre som gjør oss en mening om og ingen andre. ??❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.